Nyheter
INGEN STØTTE:
INGEN STØTTE:
Torunn Vasseljen, Gjer Aanes.og de ca. 150 andre forskerne ved NTNU Samfunnsforskning, får heller ikke i år offentlige midler.

Gir mer til de som har

Forskningsministeren fra SV kan ikke gi støtte til NTNU Samfunnsforksning. For da blir det ikke mer penger til de som får støtte fra før.

Nok en gang må NTNU Samfunnsforskning, i tillegg til Rokkansenteret i Bergen, Frischsenteret i Oslo og Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, se langt etter offentlig støtte til å drive forskning. Begrunnelsen Tora Aasland (SV) kommer med vekker sterke reaksjoner:

– Da vi endret systemet, fikk instituttene som var med i ordningen en ørliten økning i basisfinansieringen. Hvis vi skulle tatt med de fire instituttene, ville det blitt mindre penger på hver, og mindre enn det beregnede behovet. Det ønsket vi ikke, sier Aasland til Dagsavisen.

I år er 827 millioner kroner fordelt på 50 forskningsinstitutter.


Skjønner det ikke

– At vi skal holdes utenfor fordi vi ikke har fått basisstøtte tidligere, er en form for argumentasjon som er vanskelig å forholde seg til, sier Petter Almklov som er tillitsvalgt for forskerforbundet ved NTNU Samfunnsforskning.

Han mener også dette fører til urettferdig konkurranse om forskningsprosjektene:
– Vi konkurrerer jo mot de subsidierte instituttene om prosjekter, poengterer forskeren ved NTNU Samfunnsforskning.

Almklov får støtte av direktør Erik Hernæs ved Frischsenteret:
– Det er ingen logikk i dette. Departementet har ikke gitt oss en god begrunnelse på hvorfor vi ikke får være med. Vi vet heller ikke hvordan det slår ut når vi søker på EU-prosjekter, sier en bekymret Hernæs, som frykter forskerflukt fra institutter uten basisstøtte, til institutter som er inne i varmen:

– Basisstøtte gir større økonomisk trygghet, forutsigbarhet og jobbsikkerhet. Det gir også bedre beredskap til å gjennomføre samfunnsmessig viktige prosjekter.


Lover ingen endring

Aasland understreker overfor Dagsavisen at instituttene ikke er utestengt på livstid. Men statsråden sier samtidig at hun i framtidige budsjettkamper i regjeringen må få gjennomslag for økte bevilgninger til forskningsinstituttene for at de fire skal bli en del av ordningen.

Statsrådens håndtering av denne saken går ikke upåaktet hen. I Dagsavisens leserdiskusjoner uttales blant annet: "Interessant prinsipp fra ministeren her: Vi kan ikke fordele rettferdig, for da vil de som har mest få mindre. Klassisk SV-politikk her!"

Frp, Høyre, KrF og Venstre har tidligere foreslått at de fire utestengte instituttene bør få grunnbevilgning. Fremskrittspartiet og Venstre mener at Aaslands påstander er tafatte, og at ministeren mangler ambisjoner.

Aasland avfeier kritikken, og beskylder opposisjonspolitikerne for å være desperate.